Flere og flere nordmenn har jodmangel – får du i deg nok jod?

Endringer i kostholdet gjør at jodmangel nok en gang er i ferd med å bli et utbredt problem. Nasjonalt råd for ernæring mener Norge har et akutt behov for å få på plass tiltak som sikrer et tilstrekkelig inntak av jod i befolkningen.

Frem til 1950-tallet var det ikke uvanlig at nordmenn led av alvorlig jodmangel. Folk langs kysten fikk i seg jod ved å spise fisk, men for de som levde i innlandet var det vanskelig å finne gode kilder til det viktige næringsstoffet.

Jordsmonnet her til lands var, og er, fattig på jod, og store deler av befolkningen ble derfor rammet av struma – en forstørret skjoldbruskkjertel.

Les også: Nok en studie viser: D-vitamin styrker immunforsvaret

Allerede på 1930-tallet begynte vi å tilsette jod i bordsalt for å forebygge struma, men det var først på 50-tallet at vi begynte se en betydelig nedgang i forekomsten av de oppsvulmede kulene i halsregionen. Det var nemlig på denne tiden vi begynte å berike kraftfôret til kyr med jod, og det norske folk kunne dermed få i seg sporstoffet ved å drikke melk.

Det er altså over 60 år siden vi fikk kontroll på forekomsten av struma i Norge, så hvordan er dette relevant i dag?

«Urovekkende lavt» jodinntak

Jod er et essensielt sporstoff som er avgjørende for normal produksjon av hormonene tyroksin og trijodtyronin i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene spiller en viktig rolle for energiomsetningen vår, og for utviklingen av hjernen og nervesystemet hos barn.

Nå frykter norske helsemyndigheter at endringer i kostholdet vårt betyr at jodmangel er på fremmarsj igjen.

I en rapport fra 2016 ved navn Risiko for jodmangel i Norge beskriver Nasjonalt råd for ernæring jodinntaket vårt som «urovekkende lavt», og identifiserer et akutt behov for tiltak for å sikre et tilstrekkelig inntak av jod i den norske befolkningen.

Les også: D-vitamin og overvekt – Hva er sammenhengen?

Melk står for 60% av nordmenns jodinntak

I dag er vår viktigste kilde til jod i Norge melk og meieriprodukter. Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) står denne matvaregruppen for hele 60% av nordmenns jodinntak.

Det er likevel flere utfordringer når det gjelder å dekke ditt daglige jod-behov ved hjelp av meieriprodukter:

• Vi drikker ikke på langt nær like mye melk som vi gjorde tidligere, og spesielt unge kvinner og jenter drikker lite melk.
• Gulost, et av de mest populære meieriproduktene her til lands, inneholder svært lite jod fordi mesteparten av det viktige sporstoffet skilles ut under ystingen. (Brunost, som lages av restene fra osteproduksjonen kan derimot være en god kilde til jod.)
• Jodinnholdet i kumelk ser ut til å ha sunket de siste årene.
• Mengden jod i melk varierer med årstidene, fordi kyr spiser mindre kraftfôr i sommerhalvåret. Ifølge NHI er innholdet av jod i melk om lag 212 ug pr. liter om vinteren, men bare 83 µg pr. liter om sommeren.

Ni glass melk om dagen

Ved første øyekast kan det kanskje virke som om 212 µg pr. liter melk bør være et godt grunnlag for å dekke ditt daglig behov for jod i vinterhalvåret. Men hvis vi tar i betraktning at daglig anbefalt jodinntak er 150 µg betyr dette at du må drikke tre og et halvt glass (á 2 dl) om dagen dersom du skal dekke behovet kun ved hjelp av melk.

Det er det kun de færreste av oss som gjør i dagens samfunn.

Og om sommeren, når melken anslås å kun inneholde 83 µg jod pr. liter, må du drikke hele ni glass melk for å dekke ditt daglige behov!

Når var sist du drakk bortimot to hele melkekartonger i løpet av en lun sommerdag?

Mager fisk er en god kilde til jod

Selv om melk står for majoriteten av jodinntaket vårt er det selvsagt ikke den eneste kilden vi har til det essensielle sporstoffet. En annen god kilde er fisk, og mer spesifikt: mager fisk.

Torsk, sei, abbor, kolje og hvitting er alle gode kilder til jod – problemet er bare at vi i tillegg til å drikke mindre melk, spiser mindre fisk enn hva vi gjorde før.

Det er kun et fåtall som følger Helsedirektoratets råd om å spise fisk to til tre ganger i uka, og når vi første spiser fisk velger vi gjerne fetere fisk som laks, makrell og ørret.

Og mens fet fisk er en god kilde til viktige næringsstoffer som omega-3 og vitamin D er det mindre mengder jod i disse enn i mager fisk.

For lite jod i jodberiket salt

Dersom du hverken drikker tre-fire glass melk om dagen, eller spiser mager fisk to til tre ganger i uka, er ditt beste alternativ for å få dekket ditt daglige behov for jod naturlig gjennom kosten å få i deg jodberiket salt.

For mange av verdens land er nettopp jodberiket salt en av de viktigste kildene til jod. I Sverige, Finland og Danmark berikes salt med store mengder jod, og i sistnevnte naboland er det lovpålagt å berike alt salt med jod.

Her i Norge er det derimot et langt strengere lovverk når det kommer til å berike saltet, og det er kun lov å tilsette 5 µ jod pr. gram salt. Det vil si at du kun får i deg 25 µ jod – en sjettedel av daglig anbefalt inntak – dersom du får i deg fem gram jodberiket salt (maksimalt anbefalt daglig inntak av salt) om dagen.

Det er også verdt å merke seg at bearbeidede matvarer bidrar til mellom 70 og 80 prosent av saltinntaket vårt – og disse matvarene inneholder ofte salt som ikke er beriket med jod.

Ett av få kosttilskudd helseinstitusjoner anbefaler

Med et sunt og variert kosthold kan man i stor grad få dekket det daglige behovet for vitaminer og mineraler, og helsemyndighetene tar derfor sjelden til orde for å ta i bruk kosttilskudd. Unntaket er vitamin D – som produseres i kroppen når huden er i kontakt med sollys, og derfor kan være vanskelig å sikre seg tilstrekkelig av i vinterhalvåret.

På grunn av den økende trenden med jodmangel blant nordmenn er også jod nå blitt et av ytterst få næringsstoffer helseinstitusjoner nå anbefaler at du får i deg i form av kosttilskudd:

• NHI påpeker at forebygging er den viktigste formen for behandling når det kommer til jodmangel, og nevner kosttilskudd som inneholder jod som en del av behandlingen ved mangel.
• Nasjonalt råd for ernæring anbefaler alle personer med lavt inntak av melk om å ta et kosttilskudd med jod.
• Verdes helseorganisjon (WHO) anbefaler i utgangspunktet å implementere en strategi for å berike alt salt med mer jod, men inntil denne er på plass anbefales et daglig kosttilskudd med jod.

dmax – to fluer i én smekk

dmax er et nytt kosttilskudd på det nordiske markedet, utviklet for å dekke ditt daglige behov for vitamin D. Hver tyggetablett inneholder hele 40 µg vitamin D, og sikrer at kroppen din får en rikelig mengde av det viktige «solskinnsvitaminet» hver eneste dag.

I tillegg til vitamin D inneholder dmax også hele 75 µg jod – nok til dekke hele dagsbehovet ditt i én liten tyggekapsel! Jod bidrar til normal kognitiv funksjon, normal energiomsetning, nervesystemets normale funksjon, til å opprettholde normal hud, normal produksjon av skjoldbruskhormoner og skjoldbruskkjertelens normale funksjon.

Du trenger heller ikke bekymre deg for å få i deg for mye jod – 150 µg er kun en fjerdedel av maksimumsinntaket på 600 µg daglig. Du kan med andre ord helt trygt dekke dagsbehovet ditt med en dmax-kapsel, og i tillegg nyte ett glass melk og en god fiskemiddag med saltede poteter dersom du skulle ønske det.

Vil du sikre at du dekker ditt daglige behov for jod og vitamin D? Bestill dmax i dag!