En ny irsk studie viser at eldre med D-vitaminmangel har 75 prosent høyere risiko for å bli rammet av alvorlig depresjon enn personer med tilstrekkelige vitamin D-nivåer.
Depresjon i de senere fasene av livet kan føre til en betydelig reduksjon i livskvalitet. Sykdommen er i tillegg en potensiell risikofaktor for funksjonell nedgang, behov for eldreomsorg og tidlig død.
Fordi depresjon er en kompleks lidelse har mange av de eldre som er rammet aldri fått en diagnose. Derfor bør det være en prioritet å forebygge symptomer på depresjon i de tilfellene det er mulig. Dette gjør arbeidet med å identifisere risikofaktorer desto viktigere.
Det var med dette utgangspunktet forskere fra «The Irish Longitudinal Study on Ageing (TILDA)» ved Trinity College i Dublin, tok fatt på en fire år lang studie hvor de utforsket sammenhengen mellom D-vitaminmangel og depresjon.
Les også: Alt D du lurer på: FAQ om vitamin D
Fulgte 4000 irer i fire år
Nesten 4000 irer deltok i studien. Felles for disse var at samtlige var eldre enn 50 år og bodde i leiligheter i samfunnet der de klarte seg på egenhånd.
Deltakerne ble fulgt opp etter fire år, for å måle antall tilfeller av depresjon i løpet av denne tidsperioden.
Da studien ble avsluttet konkluderte forskerne med at det er en sterk sammenheng mellom D-vitaminmangel og depresjon. Deltakerne med lavest vitamin D-nivåer hadde 75 prosent høyere risiko for å bli deprimerte enn personer med tilstrekkelige nivåer.
Resultatene fra studien utgjør en del av den største representative studien av sitt slag. De ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet «The Journal of Post-Acute and Long-Term Care Medicine (JAMDA)».
D-vitaminmangel gir 75% økt risiko for depresjon
Den omfattende studien viste at:
- D-vitaminmangel er forbundet med en risikoøkning på 75 prosent for å utvikle depresjon i løpet av fire år.
- Resultatene var solide også etter at de ble kontrollert opp mot en rekke relevante faktorer, inkludert eksisterende symptomer på depresjon, kronisk sykdomsbyrde, fysisk aktivitet og kardiovaskulær sykdom.
- Funnene forble uendret etter at deltakere som allerede tok antidepressiv medisinering eller vitamin D-tilskudd ble ekskludert.
Forfatterne av studien mener disse funnene kan skyldes at vitamin D potensielt har en direkte effekt på hjernen vår.
Tatt i betraktning de strukturelle og funksjonelle endringene man ser i hjernen ved depresjon sent i livet kan det tenkes at vitamin D har en beskyttende effekt, og derfor kan dempe disse endringene.
Denne hypotesen støttes av tidligere studier, som har knyttet vitamin D til andre nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons sykdom, demens og multippel sklerose.
Les også: Vitamin D reduserer dødeligheten ved hjerte- og karsykdommer
En unik studie
Vitamin D, ofte kalt «solskinnsvitaminet», har lenge vært anerkjent for sin viktige rolle i å opprettholde en sunn beinhelse. I senere tid har vitaminet også blitt koblet opp mot andre helseaspekter, som diabetes og betennelser.
Mindre studier har tidligere koblet D-vitaminmangel opp mot depresjon, men få av disse studiene har fulgt opp deltakerne over tid. I tillegg svekkes enkelte av disse studiene fordi de ikke har iberegnet andre faktorer som kan påvirke depresjon.
Denne nye studien fra TILDA er unik, ikke bare på grunn av omfang og oppfølging, men også fordi den iberegner andre viktige faktorer – uten at dette påvirket resultatene.
Hvorfor er denne studien så viktig?
D-vitaminmangel er en tilstand som er relativt enkel og billig å behandle og forebygge. Et daglig vitamin D-tilskudd kan bidra til å opprettholde sunne nivåer av det viktige vitaminet og forebygge mangel.
Likevel er dette en av de mest utbredte mangeltilstandene i den vestlige verden. Ifølge forskerne bak TILDA-studien har én av åtte eldre i Irland av D-vitaminmangel om sommeren, og om vinteren rammer tilstanden så mange som én av fire.
Her i Norge, som ligger lenger nord og har enda mindre sol i vintermånedene, viser tall at over halvparten av oss har for lave vitamin D-nivåer i vinterhalvåret.
